A fragile life - DKF
27 March 2010
Lt. Col. Khurram Anwar from the Pakistani infantry corp was killed 'shaheed' in Waziristan early Friday (26th) morning when an explosive device ripped apart his entire face and killed several of his unit fellows, one major, two kaptains and four privates. Lt. Col. Khurram, 39 years of age was a friend and belonged originally to Gujrat, hometown of my parents in Punjab. He is leaving behind three sons in ages 2 to 9 years, wife and an old mother in her 70s who has still has not been told that her favourite youngest son is no longer. This event made an impacted in my life (I also have a 3 years old child) and many similar tragedies impact many Pakistanis daily. It puts life in perspective, illustrates how fragile life is, how unimportant our daily life routines can become and also how prescious life really is ...
The insurgency in western parts of Pakistan is turning more and more Pakistanis women into widows, children into orphans and pushing ageing mothers into eternal grief. When this tragedy is going to end I dont know, but I do know that the current cycle of violence is throwing Pakistan into more and more grief and bloodshed.
A. Iftikhar
www.dk-stiftelse.page.tl
Refleksjoner fra Pakistan i 2009
Etter enda et tungt aar er det lite optimisme blant pakistanere hva det nye aaret vil bringe for landet. Men etter flere aar fra innsiden kan jeg forsikre om at dramatikk og Pakistan gaar haand i haand. Vil det pakistanske folkepartiet fortsette i makta eller vil det utvikle seg mer konfrontasjoner med hoeyesterett og kanskje nye valg? Hva vil skje med landets store utfordringer slik som terrorismen, inflasjonen og energikrisen?
Forholdet som vil komme til aa bestemme utfallet av folkeparti-regjeringen er nok relatert til hvordan regjeringen stiller seg til hoyesterettsdommen imot det nasjonale forsoningsavtale (NRO) som var en avtale mellom tidligere president Musharraf, folkepartiets tidligere leder Benazir Bhutto. NRO ble meklet frem gjennom amerikanske tjenestemenn og skulle forsikre at Musharraf satt i presidentskapet, Bhutto ble valgt inn som statsminister og hoeyesterett forble et instrument for manipulasjon for regjeringen. Avtalen sikret ogsaa enighet om at Musharraf unngikk tiltaler og arrester i Pakistan etter at han trakk seg fra presidentskapet. Hvis folkepartiet ikke godtar hoeyesteretts avgjoerelser imot NRO-relaterte emner er det mye som tyder paa at pakistanske medier og folkeopinionen vil presse for nye valg. Selv om 65% av den pakistanske opinionen fortsatt oensker at folkepartiet sitter med makta til 2012 er det ganske tydelig at folkepartiet ikke har klart aa vise til praktiske endringer som beroerer folk flest siden 2008. Gallup International Pakistan og leder dr. Ijaz Gilani viser til at under 20% av opinionen naa stoetter president Zardari. Imotsetning nyter ledelsen av opposisjonspartiet PML-N over 70% stoette fra befolkningen. Ijaz Gilani tror den pakistanske opinionen har blitt skarpere og bedre reflektert de siste par aarene pga. medienes evolusjon og paavirkelse.
Fra et norsk perspektiv er det viktig aa analysere grundig hva en mer opplyst og informert opinion betyr for norske interesser i Pakistan. Alt som omhandler Norge, fra samarbeidsavtaler innen utvikling, bistand, stoette av ulike grupperinger og norsk-pakistanere vil bli mer skrutinisert av pakistanere. Den norske militaere deltakelsen i Afghanistan er enda et omraade som kan komme til aa bli lagt mer fokus omkring fordi NATO-styrkene vekker dyp mistanke i den pakistanske opinionen. Det er ikke til aa legge vekk det faktum at en ny karikatur-liknende tilstand i Pakistan kan lett utsette norske politiske, okonomiske og strategiske interesser i regionen. I dette kontekst anbefaler jeg foelgende norske tiltak i Pakistan:
- Norge har et veldig bredt samarbeid med FN og statlige/ikke-statlige pakistanske organisasjoner/aktoerer f.eks. innen utdanning, utvikling, helse, barn, kvinner, menneskerettigheter, miljoe, ytringsfrihet, kultur. Men jeg frykter dette samarbeidet er for bredt og lite fokusert opp imot realistiske objektiver. Hvis Norge heller arbeider med noen faerre satsingsomraader med direkte kontroll og styring av prosjektene tror jeg sluttresultatet blir bedre. Pr. dags dato kjoerer Norge dusinvis av smaa og store prosjekter gjennom FN-organisasjoner, foederale myndigheter, provinsmyndighetene, private NGOs, semi-statlige aktoerer hvor Norge har en veldig begrenset innsikt i den faktiske implementeringen av arbeidet.
- Norge burde kanaliserer flere midler gjennom norske initiative i Pakistan, f.eks. noedhjelps & utviklingsinitiativet stiftelsen DFK (www.dk-stiftelse.page.tl) . Norsk utviklings og advocacy strategi i land slik som Pakistan boer vektlegge betydningen av den kapasitet som den norsk-pakistanske gruppen representerer. Gjennom oppfoelging av kompetente norsk-pakistanske initiative kan Norge utvikle et eget norsk kompetansenettverk innen noedhjelp, utvikling og advocacy som ikke er “underlagt” andre nettverk slik FN eller pakistanske statlige organer.
- Det norske utenriksdiplomatiet kan forsterke sitt Public Diplomacy status i Pakistan for aa nettopp forebygge negative situasjoner for norske politiske eller okonomiske interesser.
- Tilslutt, et norsk uttrekkingstidspunkt for sine militaere styrker fra Afghanistan kan gi Norge et heldig inntrykk i Pakistan, saerlig i den pashtunske delen av befolkningen.
Norge har et godt utgangspunkt for aa styrke sin posisjon i Pakistan, men kravet er et enda skarpere innsikt og strategisk tenking av pakistanske forhold. Det betyr blant annet ogsaa en del omstillinger hvordan det norske utenriksdiplomatiet tenker og opererer i Pakistan.
Godt nytt aar!
A. Iftikhar
forsker
& leder av DKF
ISLAMABAD
Dir: 00923438515130
PAK-NORWAY COMMUNITY SUPPORT
& HUMANITARIAN AID INITIATIVE
DK FOUNDATION
www.dk-stiftelse.page.tl
DKs prosjekt er det foerste norsk-pakistanske utviklings og noedhjelpsinitiativet for IDP flyktningene fra Waziristan og det foerste i regionen som er startet av norske borgere av pakistansk herkomst i Pakistan!
